Uke 12. Hvilke strategier bruker læreren for å skape et godt læringsmiljø?

Denne uken er det læringsmiljø som er tema. Og det er ganske mye som kan skape et godt læringsmiljø. Alt fra hvordan klasserommet er organisert, inndelt og ser ut, til relasjonen mellom læreren og elevene. Jeg har i dette innlegget tatt utgangspunkt i hvilke strategier den ene av våre to praksislærere benytter for å skape et godt læringsmiljø.

I følge Udir.no er det fem grunnleggende forhold som skaper et godt læringsmiljø:

1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp

• 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer
• 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
• 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem

• 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Punkt 1: 

Jeg synes vår praksislærer:

- hadde klare mål for timene

- Hadde høye forventninger til elevene (I forhold til forutsetninger)

- Innvolverte alle elevene mye i timene

I tillegg er det nok mye man ikke ser på to uker, og mye arbeid som allerede er lagt ned. Som for eksempel at de hadde klasseregler som de var kommet frem til sammen og at grenser var satt, som elevene var klar over. 

Punkt 2: 

Jeg synes vår praksislærer:

- Var flink til se alle elevene sine

- skapte engasjement

- Motiverte

- Var flink til å vise elevene tillit 

- Virket til å ha tro på alle elvene (At alle skulle klare alt)

Her er det også mye som er gjort på forhånd, som for eksempel det å skape trygghet for elevene. 

Punkt 3: 

I min klasse:

- Var det greit at elevene var ulike. Ingen brydde seg om at man var på forskjellige nivåer sosialt eller faglig.

- Er det godt samarbeid

- Kom alle godt overens

- Var det lite gruppepress

Punkt 4:

Dette har vi ikke sett så mye av i praksis, men det virket som om dette samarbeidet var godt.

Punkt 5:

På min skole:

- Var det godt samarbeid mellom lærerne, og lærerne og ledelsen

- Var det et positivt klima

I tillegg til dette har læreren vært flink til å henge opp elevarbeid i klasserommet, for å øke motivasjonen til elvene. Og også for å pynte opp miljøet litt. Det er også pyntet opp med planter i klasserommet. Jeg opplevde også at det var veldig lite mobbing i denne klassen, noe som også gir et bedre læringsmiljø. Alle elvene i klassen så ut til å komme overens. I følge Postholm m/flere bør læringsmiljøet til elevene legges til rette for utvikling og bekreftelse av selvregulerende evner, helt fra første trinn av. 

Jeg vil si at vår lærer hovedsaklig benyttet seg av det å være en god klasseleder som strategi, for å skape et godt læringsmiljø."Det viktige er hvordan hver enkelt elev opplever læringsmiljøet sitt" (Udir)

Jeg synes kanskje dette med mobbing skulle vært et eget punkt/ forhold under læringsmiljø på Udir sine sider, hva tenker dere om dette?

Kilder:

Postholm, M., Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R., Lærerarbeid 1-7 1.Utgave, 1. Opplag 2011. Høyskoleforlaget.

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Fem-grunnleggende-forhold/

Uke 11. Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Denne uka er det tilrettelegging for læring som er tema. Et relativt stort emne som omhandler mye. Fra hvordan klasserommet er bygd opp og hvordan elevene sitter, til spesialundervisning og hvordan ledelsen på skolen praktiserer. Jeg kommer til å skrive dette innlegget på bakgrunn av hva jeg selv har observert i praksis, og da med spesielt fokus på hva som skjer i klasserommet og på lærerværelset. Jeg har ikke observert så mye av ledelsen og vet derfor lite om dette.

Hvis vi startet med oppbyggingen av klasserommet, tør jeg påstå at dette klasserommet ikke er et klasserom som står til normalen. Min praksislærer har for det første valgt å sette kateteret bakerst i klasserommet, slik at lærerne i rommet ikke har noe skrivebord å "gjemme" seg bak. Når elevene jobber selvstendig, går læreren enten rundt å hjelper til, eller sitter bakerst i klasserommet og har oversikt over det som skjer på den måten. Elevene sitter heller ikke i noe fast mønster. Noen sitter alene, noen to-og-to og noen få sitter tre-og-tre. Det er gjort forandringer flere ganger, før det viste seg hva som var mest hensiktsmessig i forhold til ro i klassen. Rommet er også delt opp av flere mindre bokhyller som elevene disponerer, som er satt slik at de avgrenser litt elevene imellom.

I klassen er det flere som blir tatt ut i enkelte timer, for å arbeide i mindre grupper. Det er og lagt opp slik at hver klasse har assistent enkelte ganger, og særlig i de klassene hvor det går barn med spesielle behov. Det er også lagt opp slik at elevene kan jobbe på forskjellige nivåer i de ulike fagene. Dvs at de sterke elevene
jobber på et høyere nivå enn de svake elevene. Lekser og arbeidsoppgaver blir også preget av dette nivået. På denne måten er læringen tilpasset alle elevenes forutsetninger. I følge Postholm m/flere handler tilpasset opplæring om at "opplæringen i størst mulig grad skal være i samsvar med de enkelte elevene, deres evner, forutsetninger og interesser, formulert i opplæringsloven §1.3"  . Når elevene skal arbeide på grupper tar også lærerne på trinnet hensyn til faglig nivå og elevens personlighet, for å sørge for at hver enkelt gruppe skal få best mulig læringsutbytte. Lærerne på trinnet fokuserer også på at elevene skal vurdere seg selv og reflektere over lærernes og sine egne arbeid.

Hvis vi ser litt på det som foregår på lærerværelset, viser det seg at alle lærerne på trinnet har fokus på at alle klassene skal være ca like langt. De samkjører m.a.o. De har felles ukeplan i alle klassene, og gjør så mye som mulig noenlunde likt. De har blant annet mange like metoder for å skape ro i klassen. Og dette praktiseres ikke bare på dette trinnet, men på hele skolen om det lar seg gjøre. Skolen disponerer også en miljøarbeider som elevene kan gå til ved behov, og ha timer hos. Skolen tilbyr også spesialundervisning, hvis det er behov for det.

Av det lille jeg har sett av hvordan ledelsen fungerer, virker det som om de har en innstilling om at det meste lar seg gjøre.

Når det gjelder mitt spørsmål denne uken, så er jeg litt nysgjerrig på hva dere andre mener om dette med å bli tatt ut av klassen for å få en tilpasset undervisning. Er det alltid positivt å bli tatt ut av klassen, for å bli undervist i andre, mindre grupper? Eller kan dette virke mot sin hensikt i enkelte tilfeller? (Jeg tenker i dette tilfelle ikke på de som blir tatt ut for å lære seg norsk feks)


Kilder:

Postholm, M., haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R., Lærerarbeid 1-7. 1. Utgave, 1. Opplag 2011. Høyskoleforlaget.

Uke 10. Hvordan kan undervisning varieres?

Undervisning kan varieres på et utall mange måter bare man er kreativ nok, men det man bør tenke på er vel at variasjonen bør føre til motivasjon for elevene, og selvsagt til læringsutbytte. De fleste som ønsker å bli lærere er opptatt av god undervisning, men det er viktig å huske på at læring og undervisning ikke er samme sak. Undervisning er tilrettelegging for læring. (Svanberg m.fl 2009:44) På bakgrunn av dette er det derfor trygt å si at en av de viktigste arbeidene en lærer har, er å motivere til læring. Som for eksempel å variere undervisningen.

Alle som har gått skole selv eller gjør det fortsatt, vet at det blir kjedelig og tungt å holde motet oppe og konsentrasjonen på plass, hvis man må følge en eller flere lærere igjennom en dag, som underviser på omtrent samme måte. For eksempel ved hjelp av powerpoint, eller å bare stå foran tavlen å forklare, fortelle og forfalle.

Min personlige mening er at læringsutbytte blir større og at elevene "står på" mer for sin egen del, og tar mer ansvar for å lære noe hvis læreren tilrettelegger skoledagen slik at ikke hver time er lik. Noen ganger er det heller ikke så mye som skal til for å bryte av litt fra det vanlige mønsteret. Man trenger ikke planlegge store ting som prosjektarbeid, stasjonsarbeid, timer fulle av aktivitet ute eller inne, osv for å variere undervisningen. Selv om dette også er gode metoder, som bør tas i bruk noen ganger. Man kan lære elevene noe gjennom bruk av digitale verktøy for eksempel. Noe elevene ofte synes er gøy, og som i mange tilfeller derfor øker motivasjonen. Jeg skriver i mange tilfeller, fordi det er viktig med en balanse. Hvis man gir elevene hver sin pc og ber de jobbe, er det ikke dermed sikkert at alle elevene gjør det de har fått beskjed om. Bruk av tab`er, pad`er og denne typen moderne utstyr er også noe som virker til å engasjere elevene, og som derfor kan brukes i tillegg til pc, cd-spillere, smartboards osv, i moderat grad selvfølgelig.

Man kan også lære mye av å synge sanger. Selvsagt er det da viktig at sangteksten har et innhold som beskriver og passer til noe elevene jobber med på skolen. Det finnes en rekke sanger om for eksempel årstider, blomster og dyr som kan bidra til elevenes læring. Denne formen for undervisning trenger man heller ikke avskrive for de som ikke lenger går i første/andreklasse, men kan brukes helt opp i storskolen, hvis man er kreativ nok. man kan også bruke elevene som "materiale". I min praksisklasse, under et stasjonsarbeid valgte jeg å la elevene danne symboler, bokstaver og tall med kroppen. Dette så ut til å være både gøy og lærerikt for elevene. En av elevene uttrykte etter timen at "det var en måte de ikke hadde lært på før", og spurte om jeg kunne be mattelæreren gjøre dette når de skulle lære om alle symbolene(geometri).

Selv om det er viktig at undervisningen varieres i løpet av en dag, er det også viktig at det er noen rammer rundt skolehverdagen, slik at elevene til enhver tid vet hva som er "vanlig" prosedyre i et klasserom. Med vanlig mener jeg undervisning som foregår på den måten at læreren går igjennom noe nytt stoff og at elevene jobber med oppgaver knyttet til dette, hvis det finnes tid og muligheter for det. I løpet av timen er det rom for at elevene kan aktiviseres litt ved å få svare på eller stille spørsmål muntlig. Det er også viktig å ta med seg at enhver klasse er forskjellig fra en annen og at heller ingen elever er like. Et opplegg som har fungert godt i en klasse trenger ikke å fungere i en annen. Det er viktig at læreren tar hensyn til klassen, individene( spesielle behov?) og rutiner som er satt, for at det skal være trygghet i rommet og mellom lærer og klasse til enhver tid.

Hva kan være negativt med å variere undervisningen? Vil for stor variasjon føre til det motsatte av læring?



Kilder:

Svanberg, R, Wille, H P, La stå! Læring- på veien mot den profesjonelle lærer. Gyldendal forlag 2009.