tirsdag 23. april 2013

Barnelitteratur


Viktige stikkord når det gjelder barnelitteratur:

-Den dobbelte stemmen – allalderslitteratur
- Adaptasjon
- Redundans
- Implisitt leser / implisitt forfatter
- Fortelleren
- Hva er enkelt / vanskelig for barn?

Hva gjør barnelitteratur annerledes enn voksenlitteratur?
- Barnelitteratur har det særpreg at det er en voksen som skriver og at mottageren er en annen aldersgruppe, barnet.

Den dobbelte stemmen - allalderslitteratur
 Den dobbelte stemmen i barneboka
 Boka snakker til både barnet og den voksne
 To lesegrupper
 Flere nivå i teksten – perspektivene kolliderer ikke
 Ambivalent / ambivalens (taler med to tunger)
 Eksempler: Ole Brum, Kurt, Mathilda, Mumibøkene

Adaptasjon
- Vil si at man tilpasser teksten til leserens språk og verden. Dette betyr: Tilpasning til barnet –
bevissthet når det gjelder leseren

Redundans
 Det gis mer informasjon enn det som er nødvendig
◦ Tydelighet (overtydelighet)
◦ Redundans betyr overflødighet.
◦ Høy redundans: lesere uansett nivå klarer å følge med og forstå det som blir fortalt
◦ Det motsatte av redundans kan for eksempel
være ironi (noe er utelatt)

Implisitt leser
- Et slags bilde av en ideell leser
- Den forfatteren ’styrer etter’ når han skriver
- Voksne forfattere skriver seg ofte tilbake til ’barnet i seg’
◦ En kommersiell og ’utvendig’ slektning av ’implisitt leser’ er det forlagsbransjen kaller: ’målgruppe’


Implisitt forfatter
- De verdiene og de holdningene som ligger innbakt i fortellingen
-Viktig å skille mellom forfatter og forteller!
- For sterke forbindelseslinjer mellom biografisk forfatter og tekst svekker tekstens allmennmenneskelige
dimensjoner

Fortelleren
- 1.personsfortelling - alle begivenheter er filtrert gjennom en bevissthet (jeg, vi)
- 3.personsforteller – den klassiske episke fortellermåten (”Det var en gang en bonde som hadde fem barn …) (han, hun, det, de)

PERSONAL –AUTORAL
- Autoralt allvitende (den allvitende forteller –forfatteren er ’flue på veggen)
- Autoralt refererende (sagalitteratur)

Hva er enkelt / Hva er vanskelig for barn?
- Korte setninger er ikke alltid enkelt!
- Setninger bør variere i lengde
- Teksten bør heller være orientert om en handling, enn orientert om personer.
- Handling og framdrift er bra
- Ytre handling med kronologi (parallelle handlinger og sidehandlinger er vanskelig for barn)
- Typer med dominerende egenskap (forenkling) er ofte enkelt
- Tydelig hovedperson er ofte lettere enn mange personer
- Skildring og refleksjon er ofte vanskelig for barn
- Metaforer som appellerer til sansing er lettere enn abstrakte metaforer

Bilebokanalyse


Bildebokanalyse

Her kommer noen viktige kjennetegn og fagord som er viktige i en analyse av bildebøker:
En multimodal tekst = en tekst som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.
Et tegnsystem / et semiotisk system =  ressurser vi bruker for å skape mening. Eksempler på semiotiske systemer kan være skrift, tale, bilde, lyd, musikk, osv...
Ikonotekst = samspillet mellom verbalteksten og illustrasjonene
Affordans = sier noe om hvilke grenser ett semiotisk system har. Et bilde kan enkelt forklare noe en tekst ville brukt lang tid på.
Paratekst = sier noe om bildebokas egentlige innhold. Dette kan være fenomen som sier noe om teksten innhold før vi har lest boka. Bokas tittel kan vekke vår nysgjerrighet, forside- og/eller baksidebilde kan skape interesse og en lyst til å ville lese boka.
Bladretningen = er et spennende fenomen å kikke nærmere på! Bladretningen fra venstre til høyre representerer en bevegelse vi kaller "ut i verden". Venstresiden representerer hjemmet, mens høyresiden er det utrygge og er knyttet til det ukjente som skjuler seg bak neste side.



Når man leser en bildebok er det bilde og teksten sett i en felles sammenheng som er den egentlige teksten.  Kalles også totalinfromasjon eller ikonotekst.

De tre ikonotekstprinsippene:

- Det symmetriske ikonotekstprinsipp: Bilde og tekst "matcher". Bildet viser det den skriftlige teksten bekskriver.

- Det komplementære ikonotekstprinsipp: Bildene forteller noe mer enn kun det den skriftlige teksten beskriver. Bilde og skriftlig tekst forteller en liten historie hver. og til sammen utvides "den store" historien.

- Det tolkende ikonotekstprinsipp: Når illustrasjonene kan tolkes enda videre utover det komplimentære. Det kan for eksempel være farger eller detaljer eller farger i bildene som symboliserer noe til temaet.  Det kan være at bare voksne lesere vil være i stand til å tolke disse tegnene, og da kan det være et element av "den dobbel stemmen" i boken.

Litteraturteori

Forfatter - Liv, biografi, barndom, erfaring, litterær påvirkning

Verk: - En form, et tema, en motivkrets

Leser: - Liv, barndom, erfaringer, tidligere lesing

Dette gjelder i all litteratur. 


INNFALLSVINKLER: 

1) Historisk-biografisk innfallsvinkel:
- Interessen sentrert om forfatteren som person
- Romantisk grunnsyn på litteratur
- Verket som symptom på forfatteren
- Liv og verk som uadskillelige enheter

2) Sosiologisk/ marxistisk/ feministisk/ ideologikritisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om hvordan forfatteren, via verket, bevisst eller ubevisst, fremstiller og analyserer sin samtid
- Både forfatter og litterære personer vurderes som samfunnsvesener
- verket som symptom på samfunnet

3) Psykoanalytisk innfallsvinkel:
- Interessen sentrert om verket som psykisk manifestasjon, altså hvordan verket kan fortelle om/avsløre forfatterens eller de litterære personenes psykiske tilstand
- Verket som symptom på psykiske brister/ lidelser/tilstander

4) Nykritisk og strukturalistisk innfallsvinkel:
- Interessen sentrert om verket i seg selv, som kunst/litterært "håndverk"/estetisk produkt

- Tekstfokusering, "nærlesning"
- Verket ikke symptom på annet enn seg selv
- Anvendeligst på dikt og kortprosa/noveller?
4b)  Motivanalytisk innfallsvinkel
- Interessen sentrert om teksten som bærer av felleskulturelle størrelser
- Verket symptom på en lang og ubrutt kulturell tradisjon

MOTIV:


-Et motiv er en konkret situasjonstype som opptrer i en tekst, uten å være begrenset til akkurat denne tekstens tid, sted(er) eller personer. Eksempler:
- dødsmotiv
- selvmordsmotiv
- sjalusimotiv
- æresmotiv
- (blod)hevn



- nåde
-/tilgivelsesmotiv
- voldtektsmotiv
- sosial oppdriftstrang-motiv
- ”rags to riches”-motiv
- deklasseringsmotiv
- øde øy-/avstengt område-motiv
- dobbeltgjengermotiv
- den stolte/sterke ensomme-motiv
- outsidermotiv


Mange motiver kan sies å være hentet fra følgende tre motivkretser:
a) klassisk, spesielt gresk, mytologi og litteratur; f.eks.:
- Ødipus-motiv
- Narcissus-motiv
- Diana-motiv
- Ikaros-motiv
- Odyssevs-motiv


b) Bibelen; f.eks.:
- syndefallsmotiv
- tapt paradis-motiv
- brødre-/søskenrivaliseringsmotiv
- brødre-/søskenhat som motiv
- den fortapte sønn-motiv
- syndeflods-/Guds straffedom-motiv
- frelser-/Kristus-motiv


c) folkediktningen; f.eks.:
- Askeladden-motiv
- den bortførte prinsesse-motiv
- de(n) gode hjelper(e)-motiv
- prøve som skal bestås-motiv
- tredje gangs forsøk-motiv






mandag 22. april 2013

Sjanger og teksttype

I denne perioden har vi hatt en del om teksttyper og sjanger. Jeg har her skrevet litt om det vi har gått i mellom i utvidet stikkordsform.

-          Realistisk (Tonje Glimmerdal, Heidi, Sommerengel) fantastisk (Skammarens dotter, Brødrene løvehjerte)


Barneroman:
- Episk tekst av en viss lengde
- Korte tekster
- Enkel handlingsgang
- Avgrenset tidsforløp

Den utvida pekeboka:
-          Variasjoner over et spesielt tema
-          Gjerne reise eller tur
-          Gjemme, lete, finne
-          Problemløsing
-          Kjedestruktur

      Realistisk fortelling:
-          Den episodiske hverdagsskildringen (Tonje Glimmerdal, Mormor og de åtte ungene)
-          Den psykologiske barneroman – Indre spenning
-          Den problemorienterte barnefortellinga (Slik var det da Ola fikk en bror)

Fantastisk fortelling
-          Bryter med det sannsynelige
-          Eventyr, myter, fabler, moderne science fiction, absurd litteratur.
-           
-          Forflytting til en annen verden (Narnia, Brødrene løvehjerte)
-          Nonsensfortellinger (Alice i eventyrland, pompel og pilt, Doktor proktor)
-          Fortellinger om mytiske land (Kabalmysteriet, Skammarens dotter, Ole Brum, Hobbiten, Hakkebakkeskogen)
-          Det fantastiske i det realistiske (Brødrene løvehjerte)

Det overnaturlige trenger inn i vår verden:
-          Pippi
-          Karlson på taket
-          Kabalmysteriet
-          Mathilda
-          Teskjekjerringa
-          Georgs magiske medisin

Fantasy:
Fortellinger som tar oss med til en annen verden og en annen tid, som regel vår fortid. Kampen mellom det gode og det onde er ofte sentralt motiv.
Science-fiction:
Nær eller fjern verden fra vår fremtid. Ofte ny teknologi. Frem i tid.  (Jules verne, nautilus)


Fantastisk funksjon:
-          Skape distanse
-          Maskerer konkret utgangspunkt
-          Skaper nødvendig distanse
-          Nøytralt rom
-          Terapeutisk funksjon
-          Tydeliggjøre/understreke de forhold en vil ha frem
-          Forstørre og overdrive

-          Obs: Veldig ofte er det blandingsformer

Markert tilhører: henvender seg til leseren
Redundans – Overtydelig (gummi tarzan)
Humor er vanlig i barnelitteratur (gummi Tarzan, Doktor proktor)


Intertekstualitet: Tekst i tekst. For eksempel Heidi i Tonje Glimmerdal. Forbindelser mellom tekster. Kan øke leselysten, man får et personlig forhold til personen i boka, eller forfatteren, man kan føle en slags intern greie.



torsdag 11. april 2013

Svenhammeds journaler

Svenhammeds journaler er skrevet av Zulmir Becevic og ble utgitt i 2009.

Svenhammed Muhammed er ikke svensk, men faren hans skulle ønske han var det. Derfor er navnet til Svenhammed sammensatt. Av Sven fra sosialen og Muhammed etter faren sin. Det er bare jenter og pingler som skriver dagbøker, så Svenhammed skriver journaler i stedet. Om livet sitt. Om det å være født i Sverige og ha svensk som morsmål, men likevel ikke være svensk.

Muhammed bor på den gale siden av byen. Han er ikke som de klysete svenskene som snuser general snus, og som har to øyenbryn. Muhammed selger sprit og røyk og sloss med de han føler for. Han blir banket av faren sin, og moren lager mat som lukter i hele trappeoppgangen. Broren hans, junior Muhammed, er alt for smart. Ingen skjønner hva han snakker om, men han er glad i junior likevel.

Sammen med vennene sine Chino og Mel gjør han Sveriges gater utrygge.De drikker sammen, henger sammen og møter verden sammen. De gjør alt sammen. De er til og med kjærester alle sammen. Og sammen møter de livets store utfordringer. De møter foreldre som drikker, foreldre som slår, foreldre som svikter. Likevel holder vennskapet dem i mellom den lille gjengen i livet. Sammen er de uovervinnelige.

Min mening:
Boken er utrolig bra skrevet, og man får et virkelig innblikk i en innvandrerungdoms tanker og problemer. Likevel synes jeg boken ikke har noen ting å gjøre på en barneskolen. Den er preget av alt for mye stygge ord, og handlinger som ikke hører hjemme hos barn. Vil likevel si at boken er bra. Den er lettlest, er skrevet på et ungdommelig språk og den får virkelig frem noen sider ved samfunnet som man ikke tenker så nmye på i hverdagen. Absolutt å anbefale, men da til ungdommer og voksne.

onsdag 10. april 2013

Dustefjerten

Dustefjerten er skrevet av Rune Belsvik og ble utgitt i 2003.



Sommeren har kommet, og den gule sommerfuglen har vist seg for første gang. Det betyr at det er tid for sommerferie. Oktava vil følge bekken, Kavringreven vil til fjells, Dustefjerten er ikke så nøye på det, Andungen vil ha det gøy hele tiden og Bollefisen vil egentlig ikke være med i fortellingen.

Likevel ender de med å sette nesen mot det store utland når de har pakket ferdig. Det er fordi Bollefisen tror han kan bli berømt i utlandet. Så mye lenger enn til skråningen bak huset til oktava kommer de likevel ikke. Dustefjerten må ha pause. Det ender med at teltet blir satt opp på en fin liten plass i skråningen, og det ender med at hele ferien foregår der. De spiser sommerkringle og koser seg under himmelen som er full av sol, regn og merkelig vær. De diskuterer og krangler, ler og løser små og store verdensproblemer, helt til sommerferien er over og hverdagen på ny innhenter dem.

Min mening

Denne boka er litt merkelig, men likevel fin. Den tar opp de små og store problemene man kan støte på i et vanlig liv, og det befinner seg mye mellom linjene her. En fin bok, med mange morsomheter underveis. Passer nok best for barnetrinnet, og da med tanke på småskolen. Boken er lettlest!

tirsdag 9. april 2013

Parvana

Parvana er skrevet av Deborah Ellis og ble skrevet i 2000.

Boken handler om Parvana som bor i Afghanistan med familien sin. Landet blir styrt av Taliban og familien sliter med økonomien. De har nesten ikke penger til mat, og de har nesten ingen ting å selge, for husene de har bodd i har blitt bombet flere ganger, og hver gang har de mistet noen eiendeler. Parvana er med faren sin på markedet for å tjene penger, selv om jenter egentlig ikke skal vise seg ute. Kvinner får kun være ute hvis de blir ledsaget av en mann.

En dag blir faren til Parvana kastet i fengsel fordi han har vært i utlandet og studert. Og siden det bare er to år gamle Ali som er gutt i familien hennes, klipper moren håret til Parvana kort og kler henne i klærne etter den døde broren hennes, slik at hun kan gå på markedet å tjene penger ved å late som om hun er gutt.

På markedet møter Parvana ei gammel klassevenninne, som også forsørger familien sin ved å kle seg ut som gutt. Sammen begynner de å grave frem knokler på gravplassen i byen for å tjene penger ved siden av det vanlige arbeidet. Til slutt har de nok penger til å investere i brett de kan ha rundt halsen. På brettet har de sigaretter, poser med frukt og fyrstikker som de går rundt å selger til folk på markedet.

En dag får familien brev om at Parvanas eldste søster kan komme å gifte seg i Mazar. Hele familien til Parvana reiser, foruten om hun selv. Hun blir igjen i tilfelle faren en dag skal settes fri, og for å tjene penger. Plutselig en dag står faren i trappen hjemme, og når han kvikner til og blir frisk reiser han sammen med Parvana mot Mazar for å forsøke å finne igjen resten av familien.

Fortsettelsen på historien kan leses i bok nr 2; Parvanas reise.



Min mening:
Denne boken omhandler et veldig aktuelt tema for skoleelever i dag. Mange elever i den norske skolen har selv opplevd lignende før de kom til Norge. Boken beskriver hvordan livet kan være for enkelte i de landene hvor det er krig, eller i de landene hvor folk ikke har det like godt som i Norge. Absolutt en bok som bør leses på skolen, men kanskje ikke før på storskolen.