Elevtekst

Julen nærmer seg, siste emnet er avsluttet og arbeidskravet er levert.
Jeg føler jeg nesten har lært mer av arbeidskravet enn av undervisningen om emnet (selv om undervisningen selvsagt har gitt meg noen gode dytt i ryggen). Det er virkelig sånn at man vet om man kan stoffet eller ikke, først når man skal bruke det til noe. Jeg synes det er helt greit at dette kravet kom nå før eksamen, for da er man liksom på god vei. I alle fall når det gjelder akkurat den biten.

Dette med innholdet i en elevtekst (hva man skal ha med og ikke) føler jeg er noenlunde på plass. Kontekst, setningsnivå, ordnivå, respons til eleven osv. Men alle disse feltene som skal være innunder mikronivå. HJELP. Der må det pugges. Avsnitt, tekstordnere og tema/rema er greit (Makronivå), men dette med referansekoblinger og setningskoblinger og hva alle disse leksikalske gruppene heter, det er værre. Synonymi? gjentagelse? Hyponomy? Det var da fler? Jeg tror jeg må begynne å pugge med en gang.

snakkes bloggen:)

Brødrene Løvehjerte

Brødrene Løvehjerte handler om de to brødrene Karl (Karving) og Jonatan Løve. Karving er dødssyk, og storebror Jonatan trøster lillebroren sin med fortellinger om Nangijala (et land man kommer til etter døden som er så fint og flott, at man burde glede seg til å komme dit) En dag oppstår det brann i huset der de bor, og jonatan forsøker å redde Karving, men dør selv. Ikke lenge etter, dør også Karving og de gjenforenes i Kirsebærdalen i Nangijala. Der har de fått navnet Løvehjerte, fordi de er modige.

Karving tror at alt i Kirsebærdalen er fint og flott og de storkoser seg, men alt er ikke som vesle Karving tror. Plutselig er både han og Jonatan innvolvert i et eventyr, hvor de kjemper modige sammen mot ondskapen som hersker i Nangijala. På veien møter de mange nye venner og mennesker som hjelper dem. De kjemper sammen, side om side, mot fabeldyr og onde skikkelser, for at freden på ny kan senke seg i dalen.

Min mening
Boken er lettlest og spennende og passer for alle aldersgrupper. Både store og små.

Lese og skriveopplæring

I denne perioden har vi lært en del om lese- og skriveopplæring. Det som har vært fint denne perioden, er at vi har hatt praksis i løpet av tiden vi har hatt om emne i undervisningen. Dette gjorde at vi ikke bare fikk lære teorien om hva lese- og skriveopplæring er, men også fikk sjansen til å se lese- og skriveopplæring utføres i praksis. I mitt tilfelle fikk vi lov å observere to timer på første trinn, hvor de hadde fokus på nettopp dette, i praksisperioden vår. Dette var veldig nyttig, da jeg har lettere for å lære ting når jeg ikke bare leser og hører om det, men også får se det utført.

Jeg føler at jeg i løpet av perioden vi har jobbet med dette, har lært en del om emnet. Jeg har blandt annet fått et godt forhold til "bottom up" trekanten, som er en trekant hvor utviklingen står beskrevet i korte trinn. Nederst står "lyd" deretter følger "bokstav", "ord", "setning" før vi til slutt kommer opp til den siste og øverste delen av trekanten,der det står "tekst".

Jeg har også lært at Lesing = (avkoding x leseforståelse) x motivasjon

Jeg har også lært en del om de forskjellige trinnene i lese- og skriveopplæring.
Leseutvikling: 
- Pseudolesing
- Liksomlesing
- Helordslesing
- Fonologisk lesing
- Ortografisk lesing

Skriveutvikling:
- Skribling
- Bokstavutvikling
- Helordskriving
- Fonologisk skriving
- Ortografisk skriving

I praksisperioden fikk jeg observere nettopp dette med bokstavutvikling og fant dette veldig interessant. Elevene viste blandt annet stor forståelse for ord som inneholdt, eller gjerne startet med samme bokstav som de hadde  i navnet sitt. Vi fikk også se elevene brukte active board, hvor de lekte med ord. En del elever skrev "virkelig" ord, og læreren roste disse, men læreren var også åpen for at elevene kunne leke med bokstavene, og hun sa aldri at noe var direkte feil hvis elevene bare satte sammen en hel del bokstaver. Selv om disse "ordene" ikke er ord vi kjenner eller bruker, fikk hun elevene til å lese det de hadde skrevet, for så å spørre eleven som hadde skrevet ordet om de, etter å ha lest det, kunne fortelle hva ordet betydde, eller hva de egentlig mente å skrive. Jeg syntes dette var en god metode for å utforske dette med bokstaver og lyder.

Jeg føler jeg har lært mye i denne perioden, og gleder meg til å lære mer :D

Doktor Proktors prompepulver

Boken er skrevet av Jo nebø, og ble utgitt i 2007.

I boken møter vi Lise, som for tiden er ganske ensom etter at bestevenninnen flyttet helt til den andre enden av den sørlige halvkule, nemlig Sarpsborg. En dag like før 17 Mai, flytter en liten gutt med rødt hår og navnet Bulle inn i nabohuset. Sammen blir de kjente med den litt småsprøe naboen Doktor Proktor som er oppfinner, og som ganske nylig har funnet opp et pulver som får folk til å prompe. Lise og Bulle blir raskt satt i jobben som assistenter og prøvekaniner for stoffet.  Etter flere forsøk ender det med at det blir laget to prompepulver. Et vanlig som får folk til å prompe, og som de velger å selge til barna i gaten, og på skolen. Og et pulver de kaller prompenautpulver og som de vil sende til NASA. Dette pulveret kan nemlig sende folk ut i rommet og tilbake uten bruk av raketter.

I gaten Lise og Bulle bor, bor det også to ganske slemme gutter, Trym og Truls. De er sønnene til herr Thrane, en ganske sint og ufordragelig kar som tror han eier verden. En dag Bulle og Lise er på vei til skolen, og Truls og Trym prøver å stoppe dem, gir Bulle guttene litt prompenautpulver, og begge guttene fyker opp i et digert tre. De sladrer til faren sin, den onde herr Thrane, som ringer politiet og får Doktor Proktor og Bulle arrestert. De havner i den verste fengselscellen i Norge, dauingerhullet. Herr Thrane arrangerer så, at han og de to guttene skal bryte seg inn hos Doktor Proktor, stjele begge pulverne og selge de for å tjene penger til å bygge nytt svømmebasseng i hagen. Lise ser dette, og får varslet de to kameratene i fangehullet.

Dauingerhullet har alltid vært helt rømingssikkert, men det var før en så liten gutt som Bulle havnet der. Bulle er så liten at han hopper opp i toalettet og lar seg skylle ut i oslos kloakksystem. Der møter han en fryktelig stor kvelerslange ved navn Anna Konda. Anna Konda spiser Bulle, men han redder seg ved å spise litt prompepulver han har i lomma, og promper seg ut av den store slangen.  Deretter kommer han seg opp av kloakksystemet ved å sette fyr på kassen med kanonsvovelen til kongesalutten som har havnet i systemet ved et uhell av Anna Konda. Han sprenger seg opp i oslos gater og slår Truls og Trym ut, i smellet. Begge guttene havner på sykehus.

Samtidig har den smarte Lise byttet ut etikkene på prompepulverne i kjellern med doktor Proktors lysegønne pulver, så tyvene ender opp med å stjele feil pulver. Politet avlegger Truls og trym en liten visitt på sykehuset og guttene tilstår alt. Og samtidig som Dokto Proktor slippes fri, pågår den største politijakten i Oslos gater noensinne, på selveste 17.mai. Det er til slutt det lokale 17.mai toget som setter en stopper for herr Thranes flukt.

Doktor Proktor redder dagen ved å tilby sitt prompepulver til gardisten på akershus festning, slik at kongesalutten blir avfyrt ved hjelp av syv gardister og rompene deres pekene ut mot Oslofjoerden.

Min mening:
Boken er både morsom og lettlest og jeg vil påstå at den passer barn i alle aldere med sine morsomme skisser, og artige historie. Til bruk i skolen passer den kanskje best til lesing under lunsj, da jeg syns den  er en velegnet høytlesningsbok.
Boken tar for seg temaer som mobbing, vennskap og urettferdighet, og slutten på boka er et 17.maitog verdig, og avslutter det hele med både krutt og effekter!

Grammatikk

I morgen skal vi ha siste undervisningen med grammatikk som emne. 

Jeg syns grammatikken har vært litt opp og ned, noe har gått greit og noe har vært vanskelig, som dette med fonologi og fraser. Morfologien føler jeg har gått greit, siden jeg har vært borti noe av dette før. Likevel sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette med grammatikk er mye vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har alltid syntes at dette med grammatikk har gått greit. setningsoppbygning og ordklasser, men det viser seg jo tydelig nå at det er så mye mer. Bare dette med ordklassene som har forandret seg litt siden jeg gikk ut av videregående i 2007 gjør det trøblete å huske alt. Feks dette med determinativ. Det er en ordklasse jeg ikke har vært borti før, og jeg sliter med å ikke kalle klassene for artikler eller tallord. Det blir sikkert enklere etterhvert.

Kort oppsummert har jeg i alle fall fått med meg at fonologi er læren om språklydene. Eller lydlære. Og at viktige begreper innenfor dette er stavelse, tonem, kvantitet, intonasjon, trykk, assimilasjon, elisjon og haplologi. Morfologi er læren om språkets bøyningsformer. Eller ordlære. Og det klan deles i Leksikalske morfemer og grammatiske morfemer. Grammatiske morfemer kan igjen deles inn i bøyningsmorfemer, avledningsmorfemer og sammensetninger. Fraser er grupper av ord i en større helhet som fungerer som setningsledd eller deler av setningsledd. Det finnes to hovedtyper; Sideordningsfraser og underordningsfraser.

Jo mer jeg jobber med dette stoffet, jo tryggere føler jeg meg på at jeg kan det meste. jeg skal prøve å være flink å jobbe litt mer med dette selv om emnet er ferdig, slik at det kanskje fester seg ordentlig. På den måten slipper jeg kanskje å lese meg opp igjen rett før eksamen.

Akademiske tekster del 2

Etter å ha vært syk den dagen vi begynte gjennomgangen av akademisk skriving har jeg nå lest notatene jeg fikk av snille Stine, og powerpointen som ble lagt ut i forbindelse med undervisningen. Dette med akademisk skriving er noe jeg har litt kjennskap til fra tidligere skolegang, men det var greit å få frisket opp hukommelsen litt. Det viktigste med å skrive en akademisk tekst, er vel først og fremst å skrive troverdig. For å få til dette må teksten være ryddig og "ren". Kilder må komme på riktig plass osv. For meg blir kanskje den største utfordringen dette må å få kildene riktig inn i teksten, da jeg har gjort dette på en litt annen måte tidligere enn det forventes her på HIBU, men TVI TVI... Dette skal nok gå bra det også:)

Bokomtale av "Heidi"

Heidi er skrevet av Johanna Spyri,og ble utgitt første gang i 1880.


Boken handler om ei lite jente, ved navn Heidi, som har mistet begge foreldrene sine og som
derfor har levd mesteparten av sine 5 år, sammen med tanten sin. En dag kan ikke tante
Dete ha ansvar for Heidi lengre, da hun har fått et jobbtilbud i en annen by.
Heidi må derfor flytte opp i åsen over bygda til sin gamle, bitre bestefar, som egentlig ikke vil ha noe med folk og gjøre. Likevel går han med på
at tante Dete plasserer Heidi i den lille hytta hans. Under bestefars tak har Heidi det bra, og
leker mye med geitene og gjetergutten Peter. Hun er også mye på besøk hos bestemoren til Peter som er blind.

Heidi bor i nesten tre år oppe hos bestefar på fjellet, før tante Dete plutselig en dag kommer for å ta henne med seg til en familie i Frankfurt. Heidi blir ufrivillig med for å være selskapspike og lekekamerat for Klara, ei ung jente i rullestol som har mistet moren sin, og hvis far stadig er på farten. Ansvaret for Heidi og Klara hviler på frøken Rattenheimer når Herr Sesemann er på reise. Ei meget from og streng dame. Heidi finner på mye sprell, til stor glede for Klara, og til like stor frustrasjon
for frøken Rattenheimer. Selv om Heidi i bunn og grunn har det godt hos familien i Fankfurt og absolutt ikke lider noen nød, er Heidi plaget av en utrolig stor hjemlengsel. Hun lengter hjem til fjellene, bestefar, geitene, den blinde bestemoren og Peter. Hun lengter seg rett og slett både mager og syk. Legen i Frankfurt finner derfor ut at det mest forsvarlige er å sende Heidi hjem til Sveits.

Det er stor gjensynsglede da Heidi kommer tilbake, til og med geitene ser ut til å være fornøyd med at Heidi er tilbake i fjellene. Bestefaren blir så glad at han glemmer å være bitter og tar med seg Heidi og flytter ned i bygda om vinteren slik at Heidi kan gå på skolen. Heidi får også storfint besøk fra Frankfurt. Og da Klara kommer for å leges av den friske fjelluften, skjer det mirakler.

Målgruppe:
Boken tar opp temaer som vennskap, og kjærlighet. Sjalusi og hjemlengsel og er alt i alt en meget flott bok som er like aktuell den dag i dag som i 1880 da den ble skrevet. Jeg ser for meg at boken passer best til barn mellom 8- 15, men den kan også være like aktuell for voksne.

Akademiske tekster, hva er det? :/

I går, 10 september, hadde vi undervisning om akademiske tekster på skolen, og jeg lå selvsagt rett ut hjemme med feber og dårlig samvittighet. Gudskjelov finnes det snille medstudenter som tar notater, så jeg fikk en god kopi av gårsdagens forelesning tidligere i dag. I skrivende stund har jeg ikke rukket å lese den, grunnet sammenhengende undervisning om fagblogging, fra vi kom på skolen, men jeg har store ambisjoner om å gå igjennom stoffet jeg fikk, etter skolen. Også det som er lagt ut på fronter.

Det jeg derimot fikk gjort i går, da jeg lå syk og svak hjemme, og drømte meg vekk til gode forelesninger og kalde rom, var å gå igjennom store deler av "Grammatikken i bruk", slik at jeg fikk lest meg opp på det vi har gått igjennom til nå, og også det vi skal ha de kommende ukene. Så får dette med akademisk skriving komme senere!

Later
xoxo, bloggen ;)

Første innlegg. testing..testing.. :)

Hei bloggen.
GUDD BRUTTLE, nå går jeg jammen meg en spennende bloggtid i møte.