Min planlegging av opplegget startet dagen før timen skule gjennomføres. Ulike aktiviteter ble diskutert med medstudenter. Til slutt falt valget på "knutemor". Da aktiviteten var valgt gikk forberedelsene over til å skrive den didaktiske relasjonsmodellen. I denne ble det blant annet notert ned mål for elevene (samarbeid). I modellen ble det også skrevet ned noen stikkord i forhold til bergrensinger og muligheter. Hvor mange elever er det, hvordan skal klassen deles i to ringer, hvor lang tid har vi, hvor stor plass osv. Jeg følte selv at alt var under kontroll og at jeg var godt forberedt. Timen startet også i mine øyne ganske bra. Elevene fikk beskjed om å sette seg i en stor sirkel på gulvet, være stille og vente på beskjed om hva som skulle skje. Elevene falt raskt til ro, og jeg kunne uten særlig avbrytelse fortelle hva vi skulle gjøre, forklare leken og dele klassen i to ringer.
Leken startet, og i begynnelsen gikk alt helt fint. Det var ikke før en av elevene brøt ut av ringen og ikke ville være med, at det gikk opp for meg at jeg ikke hadde tatt forbehold om at en eller flere elever i denne klassen kanskje ikke ville sette pris på denne typen nærkontakt. Eleven som brøt ut av ringen gikk bort til læreren , som var med å observerte meg, og ble der. Jeg var selv så opptatt med å holde kontroll på de andre at jeg valgte å ikke gå etter eleven som brøt ut, selv om jeg hadde det i tankene hele tiden. Etter en liten stund brøt enda en elev ut av ringen fordi vedkommende syntes det ble litt mye, men jeg fikk overtalt vedkommende til å være den som skulle løse opp knuten, slik at eleven kunne fortsette å være med på leken uten å være en del av ringen.
Da jeg avsluttet opplegget var jeg sliten og oppgitt på meg selv. Mest fordi jeg burde tatt forbehold om dette, da jeg følte jeg hadde nok informasjon om elevene i klassen til å vite på forhånd at dette kunne skje. Etter timen satt jeg igjen med mange spørsmål. Kunne jeg hatt en plan-b her, for de som brøt ut? I så fall hva? Skal det at en elev bryter ut og ikke vil delta være avgjørende for om leken kan gjennomføres eller ikke?
Jeg syns det hørtes ut som du hadde fått til en bra time. Man kan vel ofte oppleve at en eller to ikke vil være med, jeg syns det var riktig av deg å rette fokus på de andre elevene i dette tilfellet. Synd at det skal gå utover de andre barna. Opplevde noe lignende selv, men da var vi to om opplegget og det var lettere å dele oss opp. En av oss pratet med vedkommende, mens den andre fortsatte undervisning/opplegget. Vi fikk i tilbakemelding fra læreren at hvis vi var alene, måtte vi dessverre ikke bry oss om de som ikke ville være med. Tror du at du kunne unngått "problemet" hvis du kjente elevene bedre? Slik at du kunne vite litt hva som er gøy for alle? Vil det alltid være noen som "detter" ut?
SvarSlettJeg tror ikke jeg kunne unngått problemene ved å kjenne alle nei. Som jeg skrev over her, så følte jeg vel egentlig i ettertid at jeg burde visst at dette ikke kom til å slå an hos i alle fall en elev i denne klassen. Det jeg tror jeg lærte av dette, er å ha en slags plan b i bakhånd hele tiden. Spesielt hvis man har slike elever, så man slipper at noen ikke får deltatt en hel time fordi opplegget ikke er godt nok tilrettelagt. Det kan alltids være at noen ikke kan delta i et opplegg av en eller annen grunn, men dette er vel noe man burde ta hensyn til i planlegging??
SvarSlettSer at du har fått en liten utfordring i undervisningen din, Lill. Selv om det gikk litt "skeis" syntes jeg du gjorde et riktig valg. Hvis du hadde fulgt etter eleven som "datt ut", kunne det gått enda mer skeis. Men syntes du har en god refleksjon selv, du skriver at du kanskje kunne hatt en plan b, noe som kanskje kunne vært lurt å falle på når det gikk "skeis". Bare det å ha en lek i bakhånd kan være lurt. Men selv om en elev går å setter seg, syntes jeg ikke det er riktig å stoppe alt hvis det går bra med resten. Man kan heller gå bort til eleven mens de andre holder på, og spørre hva det er med eleven. Det ofte slik at elevene bare trenger et lite push til å være med igjen, få litt oppmerksomhet også er det greit. Er ikke sikkert det alltid er så lett å ta med alle i planlegging, og lage et opplegg som fungerer for alle. Men hva kunne du gjort med denne eleven som ikke likte så mye nærkontakt? Kunne du hatt en annen lek, uten så mye nærkontakt?
SvarSlettHei Lill!
SvarSlettTror det alltid er bra med en plan-b, ja. Men du ordnet jo fint en reserveplan på sparket for den ene eleven ved at han fikk en annen oppgave. Du var hele tiden bevist på den første eleven som brøt ut og når han satt seg hos læreren sin så viste du at han hadde det greit der. Hadde du vært helt alene om ansvaret hadde du sikkert klart å finne en løsning for denne eleven også, tror du ikke?
Takk for hyggelig tilbakemelding Gitte:) og jo, jeg hadde nok funnet en rask løsning om jeg var helt alene. Etter å ha observert lærerne litt i ettertid, så ser jeg jo at dette hender for dem også. Ikke alltid klarer de å finne en løsning på det heller. Noen ting kan man sikkert ikke få planlagt godt nok uansett, men så lenge man føler man har kontroll så går det i de fleste timer greit, tror jeg.
SvarSlett